Engasjert i nettroll

Jeg blir så lett engasjert! Å jises… Jeg engasjerer meg fort, i mennesker, i saker, i materialistiske ting. I det meste i grunn.

Engasjement er viktig, alle er engasjert i NOE. Noen i kosthold og trening, noen i jobben, barna sine, bilen sin, bikkja osv. Nå i 2013, er "alle" på nett. Vi får alt vi trenger der. Info, debatter, varer, omtanke (likes) tilfredstilt begjær og får bekreftelser på oss sjøl.

Jeg leste på en av mine favorittblogger idag Casa Kaos. Hun skriver om "nettroll". Om de som kommenterer og slenger dritt på nett, når de er uenige med andre (eller ikke har noe bedre å bruke tiden på)

Og jeg blir SÅÅÅÅ engasjert! For dette er noe som gjentar seg overalt. Ta feks den mye omtalte Fotballfruas blogg, og da spesiellt hennes bilde av hennes nydelige kropp etter fødsel.

Det første jeg så etter dette var mye drittslenging, misunnelse og meningsløse høns som dissa og svartmala henne så til de grader. Temaet som ble snakka om, kroppsidealer, selvtillit og medias fokus på kropp var VIKTIGE tema. Men jeg syns det var så ufattelig trist at størsteparten av de som kom frem med sterke meninger i grunn snakka mot seg sjøl. Mot det målet om å få mer normalt syn på kropp. Det gir ikke noe normalt syn på kropp hvis du sender hatefulle kommentarer til ei slank flott dame vettu, det forteller bare at den som skriver det sliter med sitt eget sjølbilde det.

HVIS vi vil at fokus på kropp skal endre seg til mer normale tilstander, hjelper det vel ikke med hatmeldinger og overdreven bruk av usaklig ordbruk MOT en sunn flott kropp? Når de som skriver øser ut av seg dritt og hat mot en sunn kropp, fremstår de bare som svartsjuke og frekke.

Jeg tenker - hvor blir det av de som har noe seriøst å komme med? Jeg skulle gjerne sett at en sunn smålubben kropp hadde vært et like godt ideal i motebildet som en superslank med sixpack. Jeg forsvarer ikke overvekt som går på helsa, tvert imot. Men når ble det farlig å være "normal"? Hvem har bestemt at feks str 36 er det optimale? Og hvordan skal vi få endret dette til et sunnere ideal for våre barn?

Jeg ønsker at mine barn og barnebarn skal vite at en str 44 er like flott som en str 36. Er man frisk og har det man trenger, hvorfor kan vi ikke SE hvor vakker hver enkelt er på hver sin måte? HVORFOR skal alt settes i en bås? Hvorfor må det være en fast mal på hva som ansees som "best"?

Hvem i all verden har rett til å si at kvinner må være superslank og veltrena for å være attraktiv og lykkelig? Vel, det er iallefall ikke mannfolka. Det er VI, kvinnene som har gjort dette mot oss sjøl.

Kvinnfolk, generellt, er sin egen største fiende. Kvinner steller seg mer i møte med andre kvinner, enn i møte med menn. Fordi vi kvinner ofte dømmer fortere og oftere andre på utseende. Vi konkurrerer alltid med andre. Helt ufattelig teit, i grunn.

Det er en stygg egenskap. Misunnelse er en fæl tilstand. Hvis man klarer å kvitte seg med misunnelse og sjalusi, kommer man veldig langt. Jeg skulle så gjerne sett flere jenter som fremhever det flotteste ved segselv. Noen har fantastiske pupper, noen har en silkemyk mage, andre har DEN rompa og noen har de nydeligste trekk. Noen er så engasjerte, omsorgsfulle ildsjeler at deres omtanke for andre er deres vakreste trekk. Jeg har sett alminnelige damer, med så vakkert hår at plutselig endres min oppfatning til "nydelig dame".

Vi burde lære litt av mannfolka. Mannfolk har ofte en kjempebra egenskap at de ser det de vil se. De hører det de vil høre.

Hvis du møter noen du "ikke liker" eller ikke har kjemi med, se godt etter. Er det mer ved dette? Hva er det som gjør at jeg ikke liker vedkommende? Er det fordi jeg vil at hun skal være enig med meg, ville jeg helst sett ut som henne? Vil jeg egentlig oppleve det hun opplever? Er denne "misliker" bunnet ut i sjalusi på ett plan? Mest sannsynlig. Jeg tror ikke på dårlig kjemi. Dårlig kjemi er et moteord som brukes i samhandling mellom mennesker som er trangsynt, fordomsfull eller sjalu.

Jeg har selv vært der. Dømt folk fort. Men etter å ha drevet med en ny oppfinnelse, kalt selvransakelse, fant jeg ut at i de fleste tilfeller, dømte jeg folk fordi jeg var misunnelig på NOE de hadde som jeg ikke hadde. Alt fra klær, kropp, penger, jobb, venner eller veloppdragne barn. Jeg har valgt å "ikke like" andre fordi jeg ikke skjønte meg på deres meninger.

Og det å innse at JEG, som ganske stolt anser megselv som diplomat og ei som ser saker fra mange sider, skulle dømme andre på grunn av uenigheter eller "ting" ga en jævlig flau smak i munnen.

Så det har jeg (nesten) slutta med. Helt perfekt er jeg jo ikke *kremt*

Tilbake til Casa Kaos sine "nettroll"

En av kommentaerne hun hadde med i bloggen idag fra ei som hadde lest bloggen hennes var:



Di jævla fitte. Hvis du brukte like mye tid på barna dine som du bruker på den stygge bloggen din, så hadde det kanskje vært håp for dem også. Stakkars barn! Hvis du ikke slutter å blogge innen kort tid skal jeg sørge for at barna blir tatt fra deg!


Trebarnsmor


Jaha… Jeg må le litt, og så syns jeg synd i vedkommende. Hun formulerer seg veldig godt ja, mhm, trebarnsmor, kommer med trusler mot ei anna mor som hun er uenig med. Jøss, for noen fine meninger hun må videreføre til SINE barn tenker jeg. Fint.


Hvorfor skriver hun slik? Misunnelse tenker jeg. Kanskje hun er misunnelig på at bloggeren klarer å uttrykke sin frustrasjon og sin "ikkeperfekthet" offentlig. Mange sliter med å innrømme sin mangel på perfeksjon, fordi de streber etter perfeksjon. Jeg kjenner på den sjøl jeg, innimellom.


Det som forundrer meg er at denne trebarnsmora ikke SER hva hun skriver, at det er veldig selvmotsigende å skrive slik hun gjør, og samtidig skrive hun er trebarnsmor, som hun er stolt av det. Som hun er en mye bedre mamma.


Jeg ønsker at disse "nettrolla" skal prøve å diskutere sine meninger uten å slenge dritt jeg. Men her må jeg si jeg er litt dømmende, og si….at jeg TROR ikke de klarer. Jeg håper i grunn det kommer et smart nettroll hit etterpå og motbeviser dette.








Ha en fortrollende kveld videre


- Supernina -