søndag 1. desember 2013

Supernina - "Flat" mage 6 år etter fødsel

Det er SÅÅÅ mye snakk og skriveriver om ei viss fotballfrue som postet sin flotte fine mage bare få dager etter fødsel. Det er jaggu meg mange som henger seg opp i en Ikke-hengende mage…

Denne jenta, har nettopp født, og viser så frem sin flotte kropp. Fantastisk! Det er det JEG tenker - fantastisk….! Ikke ironisk heller, men jeg menr det er helt utrolig hvor heldige/flinke enkelte mennesker er. Jeg håper hun får et lang lykkelig liv og tar godt var på sin skjønne og skåner henne for mediaverden. Litt iallefall.

Helt ærlig, hadde jeg vært så profilert, og vært så lykkelig, ville jeg delt det med HELE verden jeg også. Hvorfor ikke? Hvorfor skal janteloven regjere alle oss andre som ikke er slanke etter fødsel?

Ja mange har skrevet at hennes bilder så kort tid etter fødsel fører til vrangforestillinger, dårlig selv bilde bla bla bla. Jeg mener dette bare blir sagt i misunnelse og frustrasjon. Jeg skulle LETT bytta vekk min forklemage mot en flat som hennes, HVIS jeg fikk det uten å lee en finger. Men det får jeg ikke. Og det er greit.

Jeg er IKKE ulykkelig fordi jeg har en stor mage.

Jeg hadde nok følt meg MYE mer sexy med en flatere mage, ingen tvil om det, men jeg hverken trenger en flat mage eller misunner en flat mage, så mye at jeg blir småfrekk ovenfor de som HAR en flat mage.

Jeg had flat mage. Når jeg ligger på ryggen er den dritflat. Sykt fin igrunn, med masse strekkmerker som forteller om 2 store flotte gutter som kom til verden. Når jeg ser på magen min her nå, tenker jeg at med så flat mage kunne jeg lett blitt en flatbanker. (Jepp, det var sarkasme men mange homofile venner mener jeg ABSOLUTT må være lesbisk. Skjønner ikke det…..*fliiiire*)

Min "flate" mage har også utallige arr etter mange operasjoner, hver eneste ett forteller meg jeg er heldig. Tross alt, jeg lever, jeg tenker, jeg snakker, jeg ser, jeg lukter jeg FØLER - supert!


På bildet her ser du Supernina, det er meg, eller retterse sagt, slik jeg ønsker å være. Helt super, med superkrefter. Jeg elsker dette bildet. Det gir meg mye glede. (fremdeles ikke ironi, faktisk) Og borstett fra det lange håret og drakta, er vi kjempelike

Tenk å vært så SUPER? Kunne flydd, fra pizza til kebab, redda noen unger, banka noen "slemminger" og samtidig sett så digg ut?

Hva er det med media og fokus på å være slik og slik? Er det ikke flott å være litt uilke? Fotballfrua er jo kjempeflott, og nydelig vakker, men det er jeg også (ialefall når jeg gidder å kaste vann i trynet)

Sålenge man er nogenlunde frisk, er passe fornøyd? MÅ vi være så perfekte? Jeg er iallefall IKKe perfekt. Ikke er jeg lykkelig heller. Jeg har lykkelige stunder, noen få lykkelige (hele) dager. Men livet består ikke av bare lykke, det består av mange utfordringer, lærdom på godt og vondt, vinne og tape, liv og død, sykdom og friskhet. Kjærlighet, sorg og erfaringer.

Jeg syns det er helt SUPERT å være akkurat som jeg er, selv om jeg ønsker meg en flat mage. Men det er mange ting jeg ønsker meg FØR den flate magen, den er ikke på nr 1, for å si det sånn.

Hva er du glad for at du har? Hva syns du er mest "supert" med deg selv? Jeg vil ikke høre om håndtaka og overvekt eller undervekt du IKKE liker, kommenter hva du LIKER. Vær takknemlig.
Gnir meg i henda og spenter vent på alle de sjofle bloggkommentatorene? Anyone?

Bring it on!!!

Hilsen Supernina

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar